Det å skulle hente en hund i utlandet er spennende, men kan føre med seg noe usikkerhet. Det praktiske forarbeidet er ikke så vanskelig, om man følger kravene fra mattilsynet om import av hund. Men hvorfor skal man importere en hund? Har vi ikke individer som er gode nok i Norge? Svaret er både ja og nei, pointeren er en svært liten rase og en blodfornyelse er ønsket av mange. Den eneste helseregistreringen som kan brukes opp mot avl i Norge er HD-status, resten av helseopplysninger går på tillit. At oppdrettere i utlandet er mindre kritiske til oppdrett og helse, har jeg lite tro på. Jeg valgte en hund på over 1 år grunnet mitt krav om røntgen og kjent HD-status. I Spania har de samme krav til røntgen og alder på hund, så valget medførte større trygghet på helse og gemytt. Den som er skuffa er Stian Hendriksen, som håpa jeg skulle komme hjem med en lovende hannhund. Når det gjelder oppdretter Franciscos hundehold bærer Viva preg av å komme fra et godt hjem. Hun har nå vært hos oss i snart 4 måneder og har har opplevd store endringer. Ikke bare på grunn av klima, men fordi hun nå er i hus og bor uten flokken sin. Ting begynner nå å falle på plass og hun virker svært lovende på mange områder. Både jeg og Rune Hoholm skal forvalte vår nye venn, med håp om at hun skal berike den norske Pointer-rasen. Takk til alle som har hjulpet oss med dette så langt. Exstra honør til Kennel Østagløtten og Laila i NKK