Alle dyr er spesielle. Noen få er helt unike. Og hvis du er heldig, møter du et dyr som bare er din sjelevenn. Det var Anton for meg. Han var den rareste, søteste, morsomste og snilleste hunden jeg har møtt. Det er ikke alltid så lett å beskrive båndet man føler til dyr. Men jeg tror de som vet, vet. Han var en ekte bestevenn.
Anton var kanskje ikke alles favoritt. Han har tisset ned utallige sokker, stjålet mat og truser, og hatt mange pipekonserter i frykt for å bli forlatt når noen går ut døra. Han var likevel min. Til og med allergien min vek for Anton. Han skulle jo flytte til Oslo sammen med meg og jakte på duer på Sagene.
Men Anton fikk ikke bli så gammel. Han hadde en magesykdom, og etter et år med medisiner, allergifor og veterinærbesøk bestemte vi at han måtte tas bort. Min fine venninne Maja er veterinær, og tilbød seg å komme hjem til oss for å hjelpe Anton med å sovne inn. Oppi alt det triste var dette utrolig fint. Nå er Anton begravet i Skogsfjorden.
Jeg savner deg.
Jenny.
Rørende og fin tekst Jenny!
Ååå så trist😪ett dyr blir ett familie medlem som man blir så utrolig gla i♥️sorgen e like,sterk som når ett menneske vi e gla i forlate oss💔 hvil i fred Anton♥️💔tenke på dokker alle sammen💖💝💔
Åh, fineste Anton. En helt spesiell sjel. Noen poteavtrykk blir ekstra dype. Heldige han, som fikk være hos dere <3
Takk for din fine gest, vi e glad i dæ